Passordgenerator

Om passordgeneratoren

Denne passordgeneratoren lager passord av tilfeldige, grammatisk korrekte norske setninger – for eksempel «Kokken steker en saftig burger». En setning er langt lettere å huske enn en tilfeldig tegnrekke som «Xk9$mp2Q» – og et passord du faktisk klarer å huske er et passord du ikke skriver på en lapp.

All tilfeldighet hentes fra kryptografisk sikre kilder, så hvert passord er uforutsigbart. Du kan tilpasse lengde, grammatisk tid, adjektivbøyning og substantivform, og legge til tall, spesialtegn, stor forbokstav på hvert ord (CamelCase) eller sammenhengende skrivemåte uten mellomrom.

Styrkemåleren viser to tall, og forskjellen mellom dem er det viktigste på hele denne siden. Det store tallet er det vanlige anslaget – lengde ganget med hvor mange tegn som kunne stått på hver plass, altså det samme regnestykket målerne i registreringsskjemaer bruker. Tallet under er hvor sterkt passordet er mot noen som vet at det kommer herfra. Det er mye lavere, og det er det som gjelder. Les hvorfor under.

Passordene genereres på nytt hver gang og lagres ikke. Kopier med ett klikk og lim det rett inn der du trenger det.

Svakheter ved denne generatoren

De fleste passordgeneratorer forteller deg bare hvor sterke de er. Her er det motsatte: dette er hva denne generatoren ikke klarer, slik at du kan velge riktig sted å bruke den.

Det store bits-tallet er for høyt

Anslaget over måleren regner som om hvert tegn var trukket for seg selv, uavhengig av alle de andre. Det er slik nesten alle styrkemålere regner, og for en tilfeldig tegnrekke stemmer det. For en setning gjør det ikke det: når du har lest «Kokken steker en saftig», er det ikke 60 like sannsynlige tegn som kan komme neste gang. Tegnene er bestemt av ordvalgene, og det er ordene som er trukket tilfeldig – ikke tegnene.

Det er ordlistene som setter grensa

Det reelle tallet er hvor mange forskjellige setninger generatoren kunne laget. Med dagens ordlister er det mellom 26 og 59 bits, avhengig av innstillingene. Toppen – Lang med tilfeldig tid, grad og substantivtall, tall og spesialtegn – ligger så vidt under de 60 bitsene der «holder til vanlige kontoer» begynner. Kort, som er det du får uten å velge noe, ligger tjue bits under det igjen; hvert steg opp til Middels og Lang er verdt rundt ti. Koden er åpen og ordlistene ligger i repoet, så en angriper som bryr seg om nettopp deg søker gjennom setninger, ikke tegnrekker.

Å bare legge til flere ord hjelper mindre enn man skulle tro. Nøkkelrommet er proporsjonalt med substantiv² × verb × adjektiv², og veksten er logaritmisk: en dobling av alle tre listene gir fem bits. Å nå 60 bits krever rundt 3 000 substantiv – det er innen rekkevidde. 80 bits ville krevd nesten 50 000, og det er ikke oppnåelig med norske ordlister.

Strukturen er kjent på forhånd

Hver setning er bygget etter samme mønster: subjekt, verb, eventuelt et adjektiv, og et objekt – alt bøyd etter norsk grammatikk. Det er nettopp det som gjør passordet mulig å huske, men det er også en opplysning angriperen har gratis. Å bytte til CamelCase eller fjerne mellomrommene endrer hvordan passordet ser ut, ikke hvor mange setninger det finnes.

Så hva bør du bruke dem til?

Bruk dem overalt – også til e-post, nettbank og jobbkontoer. Det som faktisk knekker kontoene til vanlige folk er gjenbrukte passord, passord på gule lapper og «Sommer2024!». Et passord du husker uten å skrive det ned, og som er nytt for hver tjeneste, fjerner alle tre. Angriperen som laster ned ordlistene våre for å gå etter nettopp deg er et langt sjeldnere problem enn den som prøver et passord som lekket et helt annet sted.

Men slå på tofaktorautentisering. Det er ikke et tillegg til rådet over, det er forutsetningen for det. Tofaktor betyr mer enn valget av passord uansett hvilken generator du bruker, og med et nøkkelrom på 26–59 bits er den forskjellen mellom «godt nok» og «for lite». Er den tilgjengelig på en konto som betyr noe, så skru den på – særlig på e-posten, som er nøkkelen til å tilbakestille alt det andre.

Ellers: ett passord per tjeneste, og lengste innstilling med både tall og spesialtegn der det betyr mest. Bruker du allerede en passordmanager, er lange tilfeldige tegnrekker sterkere på papiret – fortsett med det. Disse setningene er til alt du skal huske selv.

Hvorfor en setning likevel er et godt utgangspunkt

Styrken i et passord måles i entropi – hvor mange gjett en angriper i snitt må gjennom før hun treffer riktig. Entropien vokser med hvor mange muligheter hvert element kan trekkes fra, og med hvor mange elementer passordet består av. Et tegn fra et tastatur har rundt 95 muligheter. Et ord trukket fra en liste på flere tusen norske ord har langt flere. Derfor gir fire tilfeldige ord mer motstand enn åtte tilfeldige tegn, selv om tegnrekka ser mer kryptisk ut.

Det som avgjør er hvor mange ord som trekkes, og fra hvor store lister. Denne generatoren trekker tre til fire ord fra lister på noen tusen, og det er ikke nok til å nå anbefalt nivå – se svakhetene over. Prinsippet er riktig; det er skalaen som mangler.

Det gamle passordrådet bommer likevel like mye. Å bytte ut o med 0 og sette et utropstegn til slutt gjør passordet vondt å skrive, men nesten ikke vanskeligere å knekke – angriperens verktøy kjenner alle de triksene fra før. Lengde slår kompleksitet: å legge til et ord til øker arbeidet for en angriper mye mer enn å bytte ett tegn med et symbol.

Setninger har i tillegg en fordel ren ordsalat ikke har. Fordi ordene er bøyd og satt sammen etter norsk grammatikk, henger de på en historie du kan se for deg. «Kokken steker en saftig burger» fester seg etter et par gjennomlesninger. Det er den egenskapen som gjør at du faktisk kan bruke et langt passord i praksis – i stedet for å velge noe kort fordi det lange var umulig å huske.

Slik lager du et sterkt passord

1. Velg lengde. Hvert trinn legger til ett adjektiv: Kort «Gutten spiser eplet.», Middels «Gutten spiser det søte eplet.», Lang «Den trøtte gutten spiser et søtt eple.» Det tar snittet fra 28 til 54 tegn og nøkkelrommet fra 30 til 50 bits, så Lang er både lengre og sterkere. Kort er det du får uten å velge noe, og passer der tjenesten setter en øvre grense. Er du i tvil, gå for det lengste tjenesten godtar.
2. Trykk «Generer nytt passord» til du får en setning du liker. Du får ett med en gang du åpner siden, og alle forslagene er like tilfeldige, så du kan trygt hoppe over en setning du ikke får til å feste seg.
3. Juster formatet ved behov. Mange tjenester krever både tall og spesialtegn. Slå dem på her i stedet for å klaske dem på selv – da blir de også regnet med i styrkemåleren.
4. Les det nederste tallet, ikke det øverste. Merkelappen og det store bits-tallet måler lengde, slik målere flest gjør. Tallet under er hvor sterkt passordet er mot noen som kjenner generatoren, og det ligger under anbefalt nivå uansett innstilling – derfor. Lengste innstilling med tall og spesialtegn gir mest.
5. Kopier og lagre passordet med en gang, i en passordmanager eller et annet trygt sted. Passordet finnes ikke lenger når du lukker fanen.
6. Bruk et nytt passord for hver tjeneste. Det viktigste enkelttiltaket mot at en lekkasje hos én tjeneste gir angriperen tilgang til alle de andre kontoene dine.
7. Slå på tofaktorautentisering. Gjør det overalt der tjenesten tilbyr det, og start med e-posten. Den betyr mer enn valget av passord, og den er forutsetningen for å bruke disse passordene på kontoer som betyr noe – derfor.

Ofte stilte spørsmål

Er passordene trygge å bruke?

Ja. All tilfeldighet hentes fra operativsystemets kryptografisk sikre tilfeldighetskilde, ikke fra en vanlig tilfeldighetsfunksjon. Det betyr at ingen kan regne seg fram til hvilket passord du fikk, selv om de vet nøyaktig hvilke ordlister og innstillinger som ble brukt. Sikkerheten ligger i entropien, ikke i at metoden er hemmelig.

Lagres passordene mine?

Nei. Passordet genereres når du åpner siden og hver gang du trykker på knappen, sendes til nettleseren din og lagres verken i en database eller i en loggfil. Lukker du fanen, er passordet borte. Derfor bør du kopiere det og lagre det et trygt sted med en gang.

Hvor mange bits entropi trenger jeg?

En tommelfingerregel: under 50 bits er for svakt for noe som betyr noe, 60 til 80 bits holder til de fleste vanlige kontoer, og over 80 bits regnes som sterkt også mot en angriper med mye maskinkraft.

Måleren viser derfor to tall. Det store er det vanlige anslaget, lengde ganget med tegnsettet – det samme regnestykket målerne i registreringsskjemaer bruker, og som regel et tresifret tall. Det er med her fordi det er tallet du møter alle andre steder og dermed det eneste som lar seg sammenligne.

Tallet under er det reelle: hvor mange forskjellige setninger generatoren kunne laget. Det ligger mellom 26 og 59 bits, avhengig av innstillingene – altså opp mot, men fortsatt under, det anbefalte nivået, og bare på den lengste innstillingen med alt påslått. Forskjellen mellom de to tallene er ikke en feil i noen av dem; den er hele poenget. Antall tegn er ikke det samme som entropi: et passord på 28 tegn ser langt ut, men tegnene er bestemt av ordvalgene og ikke trukket hver for seg.

Det er likevel nok til bruk, forutsatt at du gjør det ene som betyr mer enn tallet: slå på tofaktorautentisering der tjenesten tilbyr det, og bruk et nytt passord for hver tjeneste. Da er et passord du husker bedre enn et sterkere passord du gjenbruker eller skriver ned. Svakhetene står utførlig her.

Kan jeg bruke passordene til jobb og nettbank?

Ja – med ett krav: slå på tofaktorautentisering. Der den er på, er et passord du husker og aldri gjenbruker et godt valg også på kontoer som betyr noe. Velg lengste innstilling med både tall og spesialtegn på dem. Er tofaktor derimot ikke tilgjengelig i det hele tatt på en viktig konto, er en passordmanager med en lang tilfeldig tegnrekke det tryggere valget – nøkkelrommet her er 26–59 bits, og det er under anbefalt nivå.

Noen tjenester godtar heller ikke mellomrom, eller setter en øvre grense for lengden. Da kan du slå på Fjern mellomrom – gjerne sammen med CamelCase, som gjør den sammenskrevne formen lettere å lese – eller velge et kortere alternativ. Merk at ingen av delene endrer hvor mange setninger generatoren kan lage – bare hvordan passordet ser ut.

Ordlister og lisenser

Ordlisterne i generatoren bygger på to åpne kilder:

• Norsk Ordbank – Språkrådet og Universitetet i Bergen – for bøyningsformer og kjønn, lisensiert Creative Commons Navngiving (CC BY).
• FrequencyWords (OpenSubtitles 2018, bokmål) – for utvelgelse av vanlige ord, lisensiert CC BY-SA 4.0.

Verblisten og kategoriene er laget for denne generatoren. Fordi ordlisterne er deriverte verker av kildene over, deles de tilsvarende videre under samme lisensvilkår: navngiving (attribution) og delen-de-videre (share-alike).